Varner har lagt frem sin bærekraftsrapport for 2023 og synes svært fornøyde med egen innsats. Men har de – og har næringen som helhet – virkelig redusert sitt fotavtrykk? Eller blir de flinkere og flinkere til å pynte brura, på linje med Oslo Runway?
KRONIKK
Kronikken gir uttrykk for skribentenes holdning. Denne er skrevet av:
Ingun Grimstad Klepp
Professor i klær og bærekraft ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet
Tone Skårdal Tobiasson
Styremedlem i Union of Concerned Researchers in Fashion
Både direktør og bærekraftssjef trekker frem én veldig konkret ting: at de er i ferd med å nå målet med «preferred fibers». Utrykket har de hentet fra Textile Exchange, en organisasjon som selger flere av de sertifiseringssystemene som, fortsatt ifølge Textile Exchange, er «preferred». Det er jo en svært god forretningsmodell! Men er materialene som TE mener er bedre, faktisk det?
Er BCI-bomull bedre enn vanlig bomull?
Varners viktigste fiber er bomull. De bruker ulike systemer for å sikre bomull med lavere miljøbelastning, men den viktigste av dem er Better Cotton Initiative (BCI), 71% av Varners bomull har dette stempelet. Men hvis BCI er bedre, hva er da verre? spør Veronica Bates Kassatly i en tankevekkende artikkel om denne sertifiseringsordningen. I dag kommer 36 prosent av BCI bomull fra Brasil, hvor det er avslørt store problemer rundt produksjonen, og 16 prosent er fra Kina, nesten utelukkende fra Xinjiang provinsen, som vi alle vet er fy-fy å bruke.
Resirkulert polyester
Den nest viktigste fiberen til Varner er polyester. Varner skryter av å ha gått over til resirkulert polyester, såkalt rPET, men uten å si at denne i hovedsak stammer fra emballasje. Dette er en løsning som ikke er noen vinner miljømessig. rPET er i et resirkuleringssystem når det brukes i flasker, mens tekstiler laget av rPET ikke kan bli resirkulert videre, da er det full stopp.
I sammenheng med lanseringen av EUs tekstilstrategi, som Varner ellers lener seg tung på, sa politikerne klart i fra at i sammenheng med målet om resirkulert innhold i tekstiler, var ikke rPET fra emballasje en løsning, men tvert imot brukt som eksempel på grønnvasking. Bruken av rPET til klesproduksjon bidrar heller ikke til å redusere mikroplastutslipp i produksjon, bruk eller når plaggene avhendes, og er i bestefall et museskritt i riktig retning, i verste fall en omvei.
Varner er langt fra verst i klassen. De har f. eks. mindre bruk av syntetiske materialer enn H&M og Bestseller, men mer enn Lindex, KappAhl, Gina Tricot og Voice; dette fremkommer i en fersk rapport fra FIVH. Men det kommer også frem at hverken de – eller de andre – har en klar strategi om å redusere bruken av plast. SIFO lagde en analyse av miljøstrategier i 2023. I den går det frem at Varner her har selskap av store deler av næringen, inkludert TE, og enda verre: også EUs tekstilstrategi.
De miljøforbedringer – om noen – som kan oppnås med å bytte fibervalg til det TE kalles «preferred» har neppe noen miljøeffekt, og dette har vi blant annet tatt opp med Oslo Runway, som har falt i samme fellen med å pålegge designerne dette meningsløse tiltaket. Derimot er det et godt eksempel på noe viktig som skjer i klima- og miljøarbeid. Det bygges opp et marked av «løsninger» med kompliserte systemer og språkbruk, organisasjoner, eksperter, webinarer og opprop som gjør det vanskelig å følge med og som dekker over det enkle faktum at faktiske forbedringer ikke skjer. Vi mener at bransjen ikke kan løse dette alene, det som trengs er klare politiske mål om hvor mye klær som skal importeres til Norge og ikke minst hvor stor andel av dette kan være av fossile materialer.